Hvordan lykkes med entreprenørskap i energikonsern

Hva har entreprenørskap og teorien om lean startup i et velfungerende, 100 år gammelt, energiselskap å gjøre?

 

Drammen, 29. september 1898
«Min tro er, at vi enten må innrette oss på en liten dampsentral eller på gassmotorer. Når jeg allikevel er med på kjøpet av fossen under største tvil, så er det fordi alt forandrer seg Fra den ene dag til den andre i oppfinnelsens tid»
 -Borgermester og rådmann, Ole Rynning

 

Snakk om «leap of faith». Han var ikke særlig komfortabel med denne avgjørelsen, borgermester Rynning, men han gjorde det. Han tok fart og kjøpte en foss. Det ble bygd et kraftverk og nå, snart 130 år senere kan ingen forstå at det fantes noe reelt alternativ. Borgermesteren i Drammen kan sies å ha vært en entreprenør. Han tok risiko og satset med stor grad av usikkerhet.

Digitalisering, innovasjon, teknologi, AR, VR, maskinlæring er ord som virker like skremmende på noen som kjøp av foss var for Rynning. Men ordene er inspirerende for andre. Som energikonsern må vi i Glitre Energi uansett hvordan ordene virker på oss, ta de på alvor. De er ikke symptomer på et forbigående blaff, eller en trend som kommer til å forsvinne.

 

Hva om vi er lite risikovillige og egentlig er ganske fornøyde med «as-is»?

Men hva gjør man da, om man er et energikonsern med verdifull fagkompetanse på å produsere, overføre og levere elektrisk energi ved hjelp av vannkraft, ledningsnett og lokal merkevare? Når man er et konsern som gjør det godt. Som leverer stabilt nett og høy oppetid på kraftverkene? Det er ikke sånn at vi kan kaste oss på neste store oppfinnelse uten tanke for hva vi allerede har. Vi produserer og leverer en av samfunnets viktigste råvarer. Verdiene vi forvalter er enorme for landet vårt, kommunen vår og for de arbeidsplassene vi hver dag er med på å skape. Vi kan ikke ta for høy risiko og det kan være vanskelig å se hvorfor vi skal endre på noe som fungerer.

Hvordan tar vi vare på det vi har og gjør bra i dag, samtidig som vi vet at om vi ikke klarer å se fremover, endre oss, innovere, så vil måten vi jobber nå, hindre oss i å levere «top notch» i morgen? Hvordan skal vi klare å forstå, som konsern, som arbeidstakere, som mennesker at vi må ta noe risiko for å fortsette å levere bra under andre vilkår?

Dilemmaet blir tydelig. Vi ser ikke behovet for, og kan ikke ta, for høy risiko. Vi leverer bra, «never change the winning team», sies det. I tillegg er ikke risiko et ord som klinger godt i ørene når man tenker på en bærebjelke i samfunnet, som elektrisitet er. Men, vi må øke evnen og tilbøyeligheten til å ta noe risiko. Uten risiko, ingen innovasjon, og uten innovasjon, risiko for å stå igjen på perrongen.

 

Er entreprenørskap som metode løsningen?

Entreprenørskap kan hjelpe oss med å innovere og å håndtere usikkerhet. Civita sier at «Et viktig element i entreprenørskap er evnen og viljen til å ta risiko. Entreprenørskap dreier seg i sin natur om nyskapning, hvor det å håndtere usikkerhet er en viktig egenskap.»  Etter Schumpeters teori om økonomisk utvikling fra 1912, er entreprenørskap evne til å få til endringer og innovasjoner på tross av at endringer gjør vondt og på tross av at alle kanskje ikke ser det samme behovet.

Schumpeter mente at innovasjoner kommer i «klynger», ettersom én grunnleggende oppfinnelse eller teknisk innsikt kan utnyttes på ulike måter. Dette gir oss et tydelig skille på hva som er «oppfinnelser» på den ene siden og «innovasjon» på den andre. Å se på innovasjon som noe annet enn oppfinnelser, som endringer i bruk av teknologi, arbeidsmetoder, produkter og organisasjoner som tilnærmes stegvis og kontrollert, gjør at vi også ser at vi innoverer med lavere risiko enn i borgermester Rynnings tid. Vi må ha noen «bets» eller «leap of faiths», men i disse dager har vi innsikt og tilgang på informasjon og metodeverk vi aldri tidligere har sett maken til. I de fleste sammenhenger kan vi gjøre innsiktsarbeid og kontrollere før vi satser på noe.

 

 

Hva har lean startup med det hele å gjøre?

Om vi hopper nesten 100 år frem i tid, til 2008, publiserte Eric Ries «The lean startup methodology» hvor han sier at alle selskaper kan sees på som en startup og alle kan være lean entreprenører. Han tilbyr et rammeverk for innovasjon som er hypotesebasert, kundesentrisk og innsiktsdrevet. Ved å gjøre innovasjon i Glitre Energi innsiktsbasert og kundesentrisk gjennom å utvikle hypoteser rundt våre «leap of faiths», som vi kan teste og validere, reduserer vi usikkerhet, og da naturlig nok også risiko. «Leant entreprenørskap» fordrer styring av prosjekter med tett og frekvent måloppfølging. Det handler om å måle fremgang på et mer fragmentert nivå enn topp- og bunnlinje. Fremgang måles som evne til levere noe det er behov for, som vi kan måle at brukes. Det handler om å feile fort, lære og teste på nytt. Fremgang er også evnen til å innovere uten å sløse. Om vi vet hvem vi innoverer for, hva vi skal løse og hvordan vi måler fremgang kan vi redusere behovet for risikofylte «bets» og vi unngår å bruke ressurser på utvikling som ikke gir fremgang.

 

Så, hvorfor innoverer vi, hvem innoverer og hvem skal vi innovere for?

Vi kan gjerne innovere, si at vi driver med leant entreprenørskap, men ikke uten å forstå hvorfor, eller hvem vi innoverer for.

I energikonsernet vårt jobber vi med å skape en innovasjonskultur, hvor alle forstår hvorfor vi innoverer, hvem vi innoverer for og gis muligheter gjennom kompetanse og metodeverk til å selv bli entreprenører i egen jobb.

I Glitre Energi skal vi skal innovere for samfunnet – for at vannkraften og ledningsnettet skal gå foran å gjøre morgendagen helt elektrisk ved å levere stabil, fornybar energi, i større volum og til lavere kostnad. For de ansatte – så de kan få en enklere og morsommere hverdag gjennom å redusere friksjoner i gamle IT-systemer og kjedelige rutinebaserte arbeidsoppgaver en robot like gjerne kan gjøre. For kundene våre som fortjener en enkel, friksjonsfri hverdag med tjenester som gir dem reell verdi. For de offentlige eierne våre som bygger samfunnstjenester basert på vår verdiskapning.

Vi er ingeniører, fagarbeidere, økonomer, programmerere og mange flere, vi skal alle jobbe med innovasjon slik at vi forvalter de enorme verdiene våre, slik at de også er rigget for fremtiden.