Jevne ut forbrukstoppene
Hittil har svaret på utfordringen med større forbruk rett og slett vært å bygge mer nett. Men dette koster, både for de som skal bygge, for kundene som må betale nettleie, og for samfunnet som helhet. Det å skulle bygge mer strømnett i takt med at stadig flere elbiler og andre apparater skal lades samtidig, er ikke bærekraftig i lengden.
Derfor vil vi bruke ny teknologi for å jevne ut toppene i forbruket ved hjelp av prosjektet Norflex. Dette er både enklere og rimeligere enn å forsterke strømnettet. Vi vil forsøke å utløse fleksibilitet i forbruket av strøm, ved at husholdninger og bedrifter kan få betalt for å redusere strømforbruket sitt når belastningen på nettet er stor.
Lavere strømregning
Selskaper som lever av å kjøpe fleksibilitet fra strømkundene og selge den videre, kan tilby kundene å tilpasse strømforbruket deres på en måte som gir små konsekvenser og lavere strømregning. Denne ledige kapasiteten kan de så selge på en åpen markedsplass som er etablert for å handle med fleksibilitet. Kjøperne i et slikt marked kan være nettselskapene. I situasjoner der nettet i et område er i ferd med å bli overbelastet, vil de ønske at noen kunder reduserer sitt forbruk.
I NorFlex vil vi også teste om Statnett kan nyttiggjøre seg den fleksibiliteten nettselskapene ikke trenger til å balansere det norske og nordiske kraftsystemet.
NorFlex består av ett overordnet demonstrasjonsprosjekt og to piloter i avgrensede geografiske områder, kalt Demo Glitre og Demo Agder. Her skal vi prøve ut ulike teknologiske løsninger for et slikt fleksibilitetsmarked.
Vinn-vinn for alle
Målet er at dette skal være til nytte for alle partene i markedet. Husholdninger og bedrifter kan tjene penger på være fleksible med strømforbruket sitt, og selskaper kan samle opp og selge fleksibiliteten i markedet. Ved å kjøpe denne fleksibiliteten kan nettselskapene lette belastningen på strømnettet og spare penger ved at behovet for nettforsterkning blir mindre. Statnett kan spare ved å bruke billige ressurser for å ivareta forsyningssikkerheten.
Prosjektet vil løpe til våren 2022.
