Kontakt Lukk

Hei og velkommen til oss!

31 00 15 50
Åpningstider kundesenter og chat:
Mandag - fredag 08.00 - 15.30

Kontakt oss
Spørsmål og svar

Høye strømpriser over  hele landet

Strømprisene over hele landet har vært høye den siste tiden. Det er det mange som har merket seg, og lurer på hva som er årsaken til dette.

Her er noen av grunnene til at det er slik, og hva vi kan forvente denne vinteren:

Hovedårsaken til de høye spotprisene er lite nedbør i 2018:

  • Nedbør: Våren og sommeren var ekstremt tørr, mens september var bløt og ga håp om en normalisering. De siste månedene har vært tørre, og det er med på å trekke strømprisene oppover.
  • Lite snø: Det er snø i lavlandet, men det er ikke her vannmagasinene ligger. I fjellet har det kommet uvanlig lite snø – det vises her: www.senorge.no. Dermed må vannkraftprodusentene regne med at de får sparsomt med vann når snøsmeltingen starter på vårparten, og de må tilpasse sin produksjon etter det. Som i alle andre markeder stiger prisen når det er lite tilgang på råvarer.
  • Import: De første ukene i 2019 ble det importert mer strøm til Norge enn det som ble eksportert, og det kan bli mer import hvis det fortsetter å være tørt og kaldt framover. I tillegg har prisene på kull, gass og CO2-utslipp gått kraftig opp. Det er bra for klimaet, men har dratt med seg strømprisene i det europeiske kraftmarkedet som Norge er tilknyttet.

Høye strømpriser gjelder hele strømmarkedet. Det viktigste du kan gjøre for å holde kostnadene så lave som mulig er å justere forbruket ditt. Her finner du 10 strømsparetips for deg.

Spørsmål og svar om høye strømpriser

Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool. Hittil i år har snittprisen vært ca 50 øre per kilowattime (kWh), mot 32 øre i januar 2018 (ekskl. nettleie og avgifter). En husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn samme periode i fjor. Det er litt under 20 kroner per dag. Prisene ser ut til å holde seg høye utover vinteren, men før eller siden vil de falle tilbake til normalen. Vi må ikke glemme at vi har hatt Europas laveste strømpriser i nesten 20 år – og slik vil det fortsette.

Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss god tilgang på ren og rimelig strøm. I fjor hadde vi en rekordtørr sommer og det kom 13 TWh mindre nedbør enn normalt. Det tilsvarer årsforbruket til 800.000 husstander. I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Dessuten økte prisene på fossil kraftproduksjon i Europa. Det er positivt for miljøet at det blir dyrere å slippe ut klimagasser, men det påvirker også norske strømpriser fordi vi er tett koblet sammen med det europeiske kraftmarkedet.

Månedskontraktene for februar-april ligger rundt 55 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedet venter priser på samme nivå som nå. Prisene vil påvirkes av blant annet nedbør, vindkraftproduksjon og utetemperatur (forbruk) de kommende månedene. Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like høye priser. De siste seks årene har vi hatt lave strømpriser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et væravhengig kraftsystem.

Om vinteren bruker vi mye strøm til oppvarming. Hvis du har en rentbrennende ovn, kan du spare penger på å fyre med ved. I tillegg er det lurt å senke temperaturen om natten og når du ikke er hjemme – men ikke så lavt at vannrørene fryser. Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og gjør at du for eksempel kan lade elbil  om natten når prisene er lavere. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk. Les flere tips her.

Kraftselskapene reduserte produksjonen med tre TWh (milliarder kilowattimer) i fjor, sammenliknet med 2017. Selskapene disponerer vannet for best mulig å møte etterspørselen gjennom året. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes. Dersom de ikke tapper av magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer om våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser forrige vinter.

 

Kraften sendes over landegrensene etter hvor etterspørselen er størst. Hittil i 2019 har vi importert mer strøm enn vi har eksportert, og i 2018 eksporterte vi fem TWh mindre enn året før. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv. Kablene gjør at vi kan handle kraft med våre naboland, og opprettholde en trygg strømforsyning i år med lite nedbør. Uten kablene ville strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren, viser beregninger fra NVE.

Så langt i januar er fyllingsgraden i vannmagasinene våre noe under 60 prosent, mens det normale for årstiden er 63 prosent. Statnett vurderer kraftsituasjonen som normal over hele landet og det er ikke fare for strømforsyningen. Situasjonen hjelpes av vindkraftproduksjon og mulighet for å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende.

Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms. Det synes vi er et paradoks, med tanke på at elektrifisering er viktig for å kutte klimagassutslipp, redusere støy og bedre luftkvaliteten i byene. Regjeringen har senket elavgiften noe i 2019, men det er rom for mer.